Å leke apekatt er gøy!

I Divonne, rett utenfor Geneve, er det en såkalt Adventure Park. For noen uker siden hadde vi en runde minigolf der, og fikk veldig lyst til å prøve treklatringen. Søndag var det duket for en returreise med treklatring som mål.

Først hadde vi en tur til stranda i Divonne. Det var godt og varmt i innsjøen her (denne innsjøen er betraktelig mye mindre enn innsjøen i Geneve (Lac Leman)), og derfor myyye varmere! Godt med en sløv halvtime i varmen etter dukkerten, lurer på om du kan se om noen har ligget her:


Så var alt duket for lek, vi tok to løyper; 10 m og 15 m.

Apekatt 1 og 2...

...og 2 og 3.

Det var litt høyt enkelte steder, passer godt om har lyst til å bli litt mo i knærne.

Ikke lett å holde beina samlet.

Magnus i et rør:)
Denne var ikke så skummel med tanke på høyde, men var ekkelt å gå fra en rør-bit til neste. Føltes som å skli nedover, uten å ha noen håndtak å ta i.

En stk sliten Anita.

Er dette en plass å henge da Marthe? Legg merke til viltfremmede nr. 1 til høyre, han fikk noe å flire av når både jeg og Marthe ble hengende å slenge her ei stund. I tillegg hadde Marthe 3 forsøk, stakkars, denne var skikkelig tung!

Wihi! Disse er gøy! Slenge seg av gårde, uten at du ser hvor langt av gårde du skal! Disse var de kjekkeste av alle.

En slik tur anbefales på det sterkeste!

Pinse, besøk til fort og Milano...

Jada, jeg vet det er lenge siden sist. Har til og med begynt å glemme ut hva jeg lenge har hatt lyst til å skrive om...

Ut fra bildene å dømme, er pinsen noe dere ikke har fått hørt nok om. Syk som jeg var da jeg kom hjem fra eksamenstid og barnedåp i Norge, var jeg superklar for menneskelig kontakt etter 5 dager hjemme fra jobb. Og heldig for meg var det flere som ville være med å finne på noe. I St. Genis var det fuglefestival (ikke spør, vet ikke hva det dreide seg om). Men tivoliet var kommet til byen, og vi var fornøyde. Lørdag ble det nevneverdig god 3-retters middag "hos de norske"; jordbær med smeltet sjokolade til forrett (hehe), hjemmelaget pizza ala Tomas til hovedrett, og til dessert, noe jeg ikke husker hva man skal kalle, men noe med jordbær og krem; se bildet under.


Etterpå bar det ut på tivoliet, hvor en stk skyteglad nordmann skjøt på blink, tre ganger, og fikk velge seg tre ulike bamser i premie; her er at bilde av ham og hans favoritt:

Tomas og djevelen...

Marthe og Tomas rett før take-off.

For et par helger siden var jeg, Helga og Hugo på fabrikkutsalg på den ene sjokoladefabrikken i Versoix. Etterpå tok vi en tur ned i strandkanten og spiste den beste aprikosen jeg har smakt noen gang (okei, det var kanskje første gang også, men jeg har spist mye aprikos etterpå, og ingen av dem har vært så gode som disse!). Vi fikk besøk av svaner, ender og stor fisk.

______________________________________________

Utsikt fra turen.

Også fra turen vår en varm junidag.

Også var det den søndagen jeg og Marthe fant ut å gå tur i 30 graders varme er VARMT!! Etter en 2 timers gårtur i lavlandet, besøkte vi Fort l'Ecluse, og bestemte oss så for å bestige del 2 av fortet, som ligger noen hundre meter høyere enn der vi gikk inn. Det var trapp etter trapp etter trapp, det tok aldri slutt. Jeg måtte selvsagt telle antall trinn, og kom totalt til 899 trappetrinn, pluss-minus 5.

Da vi kom hjem sjekket jeg på wikipedia at det var 800 og noen trinn. Og det er mye skal jeg si deg!! Det var nokså tundt å gå opp alle disse trappetrinnene, spesielt når vi ikke visste hvor langt det var. For rundt hvert hjørne, kom det alltid en ny korridor med trapper, ja slik som på bildet. I minste var det kaldt inne i fortet, til tross for de 30 varmegradene ute. Men tilbake til det jeg skulle si, det var enda mye mye mye værre å gå ned igjen alle trinnene!! Det var faktisk skikkelig hardt. Når jeg kom ned klarte jeg ikke å stå stille, beina bare dirret! Rar følelse...

Nedre del av fortet.
______________________________________________

Og ja, jeg og Marthe hadde en flott helgetur til Milano. Her har jeg dessverre ingen bilder, da Marthe var alene fotograf for anledningen. I motsetning til Marthe klarte jeg å bruke et lass med penger på shopping, men for de så fikk jeg et lass med klær også! Så, ska'kke klage. Vi rakk også å være turister en hel dag! Glimrende.

Det beste (utenom shoppingen da) var de to middagene vi hadde der. Lørdag gikk vi ned til restaurant-strøket og fant oss en stappfull plass. Vi bestilte det naboen hadde, og angrer ikke et sekund. Forretten var et helt svært fat med parmaskinke (nam!), og så var middagen biff med båtpoteter og små små kanongode sopper! NAAAM! Hvis jeg ikke husker helt feil, ble vi sittende og spise i bortimot 2-3timer. Tar lang tid å nyte god mat;)

Søndag skulle vi bare ha en kjapp middag før vi gjkk på toget for å komme oss tilbake til Geneve. Nokså tilfeldig valgte vi en restaurant i beste turiststrøk, og tok det billigste på menyen; pizza selvsagt. Lite visste vi hvor fancy denne plassen var, før vi skulle på do. For å komme dit, måtte man ta heisen opp til neste etasje, men man fikk ikke lov å trykke på knappen i heisen selv, neida, det gjorde selvsagt kelneren for deg.

Vannglassene våre var heller aldri tomme igjen etter at vi hadde fått maten. Så snart det minket under halvparten i glassene våre kom en kelner springende og fyllte opp! Super plass! og da vi hadde betalt, med hver vår 20-lapp, og skulle totalt ha 10 tilbake, måtte vi plutselig sittende å vente lenge... merkelig, men selvsagt, kelneren hadde fått med seg at vi splittet regningen, så han brukte litt ekstra tid for å finne vekslepengene til oss, en 5er hver! :)

En tur til Milano kan anbefales, men ta med litt penger og en paraply!

Nervevrak pga. hus

Jeg og Tor Arne har jo alltid fulgt med på FINN for å se om drømmehuset dukker opp. Det har selvsagt vært flere som har kommet og gått fra FINN, og nå var det endelig ett som vi hadde lyst at skulle gå derfra sammen med oss. Vi oppdaget boligen for 2 uker siden, 2 timer etter fellesvisningen hadde vært. Boligen er en halv tomannsbolig med delt tomt, helt nydelig hage og oppusset og fint innvendig.

Tor Arne prøvde å få til en visning i løpet av langhelga som var, men det gikk ikke. Tirsdagen etter reiste TA for å være dommer i Ringerike Grand Prix. Mens han var der kom det to bud på boligen (ca. 300' under prisantydning). Jeg ble jo nervøs for jeg likte huset veldig godt, men vi hadde ikke fått sett på huset enda. Så vi kunne ikke gjøre noe.

Da TA var tilbake på mandag denne uka, fikk han endelig gått på visning samme morgen. Det var allerede kommet et bud før visning, og ca. 2 timer etter visningen hadde jeg fakset inn vårt første bud!! Det var skummelt! Det er ikke hver dag at man signerer på at man er villig til å bruke flere millioner på noe... Budet vårt skulle stå til kl. 15.

I mellomtiden måtte vi sjekke med banken for å høre at vi faktisk fikk lån til å gå så høyt som vi ville. Han i banken satt i møte, men skulle gi tilbakemelding før kl. 15. Det kom også inn et annet bud over vårt, som også stod til kl.15. Vi ville jo svært gjerne gi et høyere bud før dette. kl. 14.55 ringer TA og sier at vi har fått ok fra banken. Så jeg ringer megler og vi gir vårt neste bud. Fra da av ble bud bare stående i 15 min av gangen. Og det er lite! Så kom budene slag i slag, vi var 3 budgivere. Da vi kom til prisantydningen, gav vi et bud på 60' over og var enig om at dette skulle være vårt siste. Får vi den ikke nå, så får vi den ikke.

5 min etter å ha gitt vårt siste bud kommer et nytt på 40' mer enn vårt. Arg! 2 min før det budet går ut ringer megler meg og spør om vi skal gi et nytt bud. Hmmm... Vi skulle jo gi oss, så jeg sier at nei, vi får stoppe der. Og så sier megleren at ok, hvis du ikke gir meg et bud her og nå så blir boligen solgt for den prisen! Ahhahhh! "E d mulig?!" Tenke-tenke-tenke-tenke... hmmm... skulle spurt TA før eg gir ett nytt... men her og nå... ahhh. Nei, de får heller få det, sier jeg.

Ferdig. Huset solgt! - men ikke til oss dessverre. Også så nære. Men det var en opplevelse i seg selv å være med på en slik budrunde. Og nå har vi trening, så vi satser på at det går bedre neste gang!


ps. fikk vite i dag at jeg bestod eksamenen i Personalpsykologi (15sp), så jeg er strålende fornøyd, til tross for at jeg da fikk min aller væreste karakter noensinne!! Hehe, men jeg tok faget kun for å få studiepoengene, så da er det jo lov!

pps. TUSEN TAKK for alle gratulasjoner på min bursdag!

Græli(g)...

Nå som jeg har hengt den del med de andre norske her, har jeg fått gjennomgå kraftig for alle mulige stavangerske ord jeg bruker, og da spesielt for ordet "grælig" (med stum g på slutten). Som dere gjerne vet betyr dette veldig, og jeg bruker det tydeligvis græli ofte. Hver gang jeg sier det får jeg en liten kommentar eller latter. Det værste er at noen ganger når jeg får en sånn latter som tilbakemeldig, så tar det noen sekunder før det går opp for meg at sa jeg vikrlig græli nå også? Så jeg legger rett og slett ikke merke til at jeg sier det. Da jeg var i Trondheim for 2 uker siden for å ta eksamen fikk jeg også slike reaksjoner, er ordet virkelig så fasinerende? Min østlandske venn Marthe kunne fortelle meg at "neida, det er bare det at du bruker det så innmari ofte". Hun morer seg stadig over hvor mange ulike sammenhenger dette ordet dukker opp i.
- Noen andre av dere siddiser der ute som bruker ordet græli noge særlig?
(vanskelig å skrive dialektord midt inni bokmål, her har det sneket seg inn en liten luring.)

Et annet ord jeg har begynt å bruke græli mye er nydelig! I går da jeg var en liten shoppingtur med Marthe la jeg merke til at plutselig var alt blitt så nydelig. Kombinasjonen jeg liker best er "absolutt nydelig". Og det viser seg at dette er nok et ord jeg har stjålet fra Marthe, uten å legge merke til at det var der det kom fra.

- Har du et slikt nydelig ord du bruker græli mye?

Norgestur og endelig på bedringens vei!

Da jeg var i Norge sist var det mye som skulle gjøres, og mye annet som hendte. Det hele startet med Grand Prix, hvor jeg kan sitere meg selv før sendingen startet: "han vinne ikkje, hadde vært kjekt med topp 5, men eg tror ikkje me vinne".. Godt at det går an å ta feil!

Så kom 17.mai. Og Stavanger var eneste plass i Norge hvor det var meldt regn. Heldigvis slapp vi unna med (bare) kald og sur vind. Jeg var med og gikk i Sandnes folketog sammen med Tor Arne under Sandnes sykleklubbs fane. Noe som gjerne blir gjentatt neste år.

Mandags morgen bar det avgårde til Trondheim for å ta eksamener. Allerede mandag var det fransk muntlig, og jeg fikk varmet opp med å snakke med min tidligere franske kollega på SINTEF (takk Alexandre). På denne eksamen fikk jeg min dårligste karakter noen sinne, og var storfornøyd fordi jeg hadde bestått! Ettermiddagen bar det over til Agapes brudesalog i Trondheim hvor jeg drog med meg Inga for å prøve brudekjoler. Ja, jeg liker å planlegge slike ting, og gjør det gjerne god tid i forkant. Da jeg ringte for å bestille tid der, sa til og med hun som jobbet der at var ikke det litt tidlig?? (siden bryllupet ikke er før neste vår)... Men gøy var det! Etterpå ble det spillekveld hos Inga. Det gikk i Alias, hvor jeg og Kristin tapte med glans!

Tirsdag morgen var jeg "klar" for eksamen i fransk skriftlig. Denne følte jeg at jeg fikk til mye bedre enn muntlig, så vi får vente og se hva studweben sier til det... Tirsdagskvelden ble det middag med klassen, en middag som var kjempegod! Rettene hadde så fancy navn at jeg ikke har nubbesjangs om å huske hva de het! Men stor applaus til Ørjan i klassen som var kokk for anledningen og hans gode hjelpere.

Onsdags morgen bar det avgårde for min siste eksamen noensinne, multiple choise personalpsykologi... hehe, venter i spenning for å høre hvordan det gikk! Etter eksamen skulle jeg "bare" innom SINTEF og si hadet (bilde kommer senere), og så skulle jeg nå flyet fra Værnes kl. 15.30.

Å resie fra Gløshaugen kl. 14.00 synes jeg virket tilstrekkelig da jeg bare hadde håndbagasje og allerede var sjekket inn på flyet. Jeg ble selvsagt stående å vente på bussen der i ca. 15 min, og så vente på flybussen på torget i ca. 10 min, og da begynner jeg å bli en smule nervøs da det står at bussen skal bruke 55 min derfra og inn til Værnes... Klokka er da 14.25 når jeg går på flybussen.

Klokken 14.45 er flybussen på jernbanestasjonen og jeg begynner å bli alvorlig nervøs for å miste flyet mitt. Men blir beroliget når sjåføren sier at det tar ca. 30 min til vi er framme. Jada, 15 min gjennom kontrollen og bort til flyet bør holde overbeviser jeg meg selv om...

Vi ankommer flyplassen kl. 15.18 og jeg halser ut av bussen og gjennom kontrollen. Dette tar ca. 2 min, og jeg er så glad for å komme 10 min før flyet skal gå... hehe... men da jeg kikker opp på skjermen ser jeg at det står på flyet mitt: "Gate closed"

?"=¤)%#?" var omtrent det som surret i hodet mitt da, så jeg løper bort til den enden av flyplassen flyene til Stavanger vanligvis går. Jeg møter en dame i skranken der som spør hvor jeg skal. Og hun kan fortelle meg at jeg er forsein til flyet mitt. Da jeg spør om flyet allerede er reist fra Værnes får jeg et nei, og jeg får et nytt glimt av håp. Hun ringer ned til flyet og jeg får beskjed om at jeg fremdeles kan gå ombord! Og gjett om jeg var glad!! Så seint ute skal jeg aldri være igjen! Å være et nervevrak i halvannen time er noe drit - men: endelig ferie!!

De neste dagene i Stavanger forholdt seg litt roligere. Med gåturer, husvisninger og barnedåp fikk jeg noen kjekke, avslappende dager. Siste kvelden derimot ble jeg plutselig syk. Jeg fikk akkutt vondt i halsen og mistet all energi. Da jeg reiste neste morgen (midt på natta) til flyplassen for å komme meg tilbake til Geneve, ble jeg ikke akkurat bedre... Jeg sov hele turen. Overrasket til og med meg selv da jeg våknet på Kastrup og sov med vidåpent gap!

Vel hjemme var det bare å gå og legge seg igjen. Jeg sov nesten sammenhengende i 2 dager, kun avbrutt av å måtte klarne opp nesen hver time, og spiste ca. en halv baguett. Den 3. dagen bar det avgårde til legen, hvor jeg fikk et lass med medisiner og en sykemeldig ut uka.

Da helga endelig kom hadde jeg et enormt behov for sosialt samvær! Fredagskveld ble det en rolig jentekveld med kino; "Confessions of a shopaholic". En god film for en rolig kveld.

Lørdagsformiddag møttes jeg, Marthe, Christina, Glenn og JC ved skiheisen Crozet i Jurafjellene. Derfra ble det gåtur, oppover slalombakken. Og til å starte med skulle vi bare ta en liten snarvei opp en terrengsykkelbakke (kategori svart for nedover) før vi kom inn på den ordentlige stien. For meg og Marthe ble dette ganske hardt, og vi dannet en solid baktropp. Det føltes som vi aldri kom ut på stien, det ble en lengre snarvei enn hva vi hadde regnet med hvertfall. Men vi kom oss da ned igjen også vi, med livet i behold og et gnagsår på lilletåa.

Søndag ble det tur med "de norske" til Geneve plage (Genevestanda). Det blåste fælt og var rett og slett litt kaldt. De andre badet såvidt i innsjøen og litt mer i svømmebassenget på land. Og takk for at langhelger er oppfunnet, vi var så godt i gang med noe som føltes som ferie. Mandagen var samme gjeng på tur litt lenger nord i Frankrike, for å spille minigolf. (Er så stolt, for jeg tapte ikke!) Middagen tok vi på Buffalo Grill. Etter velkomstsalaten og popkornet vi fikk mens vi ventet på maten var vi nokså mette etter forretten. Men spareribs og kyllingvinger smakte fortsatt godt til hovedrett. Nammm! -men det må sies, jeg har fortsatt ikke spist bedre spareribs enn dem du får i Cowboybyen i Legoland! (en tur til Legoland er verdt det måltidet altså).

Så tilbake på jobb etter langhelga...

Gratulerer med dagen!

Til Liv Kristin, Tor Arne, Sverre og Elena (happy birthday!), og andre som måtte ha bursdag idag.

Håper dere alle har hatt en fin dag, og blitt litt bortskjemt!

Stor bursdagsklem fra Anita.

Litt kjipt at jeg nettopp har reist fra Norge til Geneve, når værfordelingen er slik:

Zürich, endelig...

Her kommer endelig den mye omtalte Zürich-turen til meg og Inga. Inga ankom Geneve onsdagen før 1.mai langhelga, med lyntoget (også kjent som TGVen) fra Paris etter å ha vært på et møte med jobben der.

Vi hadde lenge diskutert om vi skulle til Zurich, eller om vi kanksje skulle på en biltur med noen av de andre norske jeg kjenner her nede. Og de fleste av dere som kjenner meg, vet at jeg like å planlegge, så det er klart vi hadde snakket mye om det, men fikk liksom aldri noe svar fra de andre norske. Til slutt ble det ikke noe av bilturen, så torsdag sjekket Inga togprisene til Zurich, og vi var enig at omtrent 1000kr pr. person var nokså dyrt tur/retur.

Samme kveld var vi på besøk hos de norske, drakk litt vin og drøste en hel del. Prøvde å overtale Magnus og Tomas til å være med (de har begge hver sin bil), men de var ikke særlig gira på det. Så Inga og jeg innså at det ble vel kanskje ikke noen tur på oss allikevel, i det hele tatt...

Fradagsmorgen er det strålende vær. Vi har fremdeles lyst og reise. Da vi får konstantert at 1000kr for en helgetur med overnatting (for vi skulle jo til venner) egentlig var veldig rimelig, så begynte vi såvidt å pakke. Inge sjekket bankkontoen, som til hennes store overraskelse inneholt mer enn 1000kr mer enn hun forventet, var vi ikke lenger i tvil!

Inga, mens vi venter på bussen.

Vi pakket så fort vi kunne, for så å etterpå sitte og vente på bussen som skulle ta oss inn til Geneve i 40 min. Vi skulle til Zurich.

Vi hadde laget oss en nydelig salat til lunsj, som vi spiste i 2.etg på toget (jepp, dritkult med 2etg-tog!). Vi følte virkelig at vi var på piknik i den sveitsiske naturen! Nydelig - også så godt det var:)

Meg og lunsjen vår på toget.

Vel ankommet Zurich blir vi tatt i mot av Andreas, en tysk venn av Inga som hun ble kjent med på utveksling i New Zealand. Han ordnet med grilling i Zurichs mest fasjonable strøk! Huset han og 10 andre studenter leide hadde vært forsøkt solgt for 9 millioner sveitsiske franc, det vil si bare 50 millioner norske kroner... (ehm). Tina Turner skal visstnok ha et hus like i nærheten...

Etter god grillmat bar turen til Marianne, ei (ihvertfall nå felles vennine) som også studerer på NTNU. Da vi møtte henne på togstasjonen kom hun fortvilet syklende på sin lånte racersykkel. Etter å ha deltatt på et langt ritt, ble hun på hjemveien frastjålet sin sekk med pass, busskort, lommebok etc. Men mobil og husnøkler hadde hun heldigvis på seg. Så da bar det hjem til henne og sove!

Fra venstre: Marianne, Andreas og Inga.

Dagen etter ble det tid for litt turist sightseeing i Zurich, samt soveposeleiting til undertegnede. Vi gikk en tur opp i et av tårnene i kirka Grossmünster, her fikk vi flott utsikt over byen!

Marianne på vei opp den smale trappa i kirketårnet.

Grossmünster, tror det var det nærmeste tårnet vi var oppe i.

Litt av Zürich. Det var utrolig mange kirketårn i Zürich, og alle hadde ei klokke på hver av de 4 sidene av tårnet! Det var som å se Big Ben om igjen og om igjen.

Jeg prøver sovepose! Valget falt tilslutt på akkurat denne.

Stor takk til Marianne for at vi fikk overnatte hos deg og at hadde tid til å henge med oss. Virkelig kjekt var det forresten med UNO-spill på lørdagskvelden. Takk til Andreas for grillingen. Sist men ikke minst, stor takk til Inga for å ta meg med på en så spontan tur! Jeg koste meg masse. Takk til alle for omvisning av byen!

À la prochain!

Linken er nå oppdatert!

Linken fra forrige innlegg er nå oppdatert! Nå trenger man ikke lenger noe pålogging fra CERN for å se videosnutten! Kos dere.

Ellers håper jeg flere av dere venter i spenning for å høre om min helg i Zurich, ehe, sikkert veldig mange! :|

Har eksamen mandag, tirsdag og onsdag neste uke. Så oppdatering lar seg vente på. Men i mens synes jeg hver og en av dere skal komme med en (u)nyttig og interessant fakta til meg som vi alle kan more oss med i mellomtiden!

Anita har gravd seg ned i eksamenslesinga...

Hei alle sammen, har vært lite aktivitet på bloggen min i det siste, og det kan lett bli mindre nå som eksamenslesingen har startet for alvor. Men jeg skal skrive om min spontane tur til Zurich som jeg har lovet. I mellomtiden har jeg noen ting dere kan se på egenhånd. Som f.eks. denne presentasjonen av hvordan man kanskje burde se på genier (videoklippet er kun på engelsk): http://www.ted.com/index.php/talks/elizabeth_gilbert_on_genius.html

Og visste du f.eks. at "60 % av all vin som fremstilles i verden, blir drukket av europeere"? Det er nokså utolig! I morgen skal jeg og 3 andre av mine kolleger (portugisisk, italiensk og tysk/ungarsk/finsk) ha vårt første måltid i en serie av internasjonale matretter. Portugisiske Hugo sier; "My cooking is not so good, so I'll bring the wine!" Høres fint ut. Men så kom jeg til å tenke på at når jeg da skal lage god tradisonell norsk mat som f.eks. komla, grøt, kjøttkaker i brun saus... Hva vin skal man da ha?? Er det i det hele tatt mulig å nyte vin til dette?

Det finnes forresten hele 205 kvinner i Norge som har "Anita som eneste fornavn og Hansen som eneste etternavn", altså det samme som meg! Prøv å google meg og se om du virkelig finner meg da...

En annen rar (i mangel av et bedre ord) ting jeg kom over i en diskusjon med min polske flatmate, er at Loke fra norrøn mytologi var opprinnelig en jotun (=kjempe), men som etter å ha blandet blod med Odin fikk magiske krefter. Han omtales som en halvgud som hadde evne til å skifte form. Han var en stund laks (ja, fisk), i tillegg til å ha vært ei hoppe/merr (=hunnhest). I forbindelse med sistnevnte rakk han altså å bli mor til Odins hest! For en vanvittig syk fantasi våre forfedre har hatt! ps. ikke egentlig så rart at min polske venn vet dette da han har en bror som skriver bachelorgrad om hvordan norrøn mytologi har påvirket heavy metal musikk. (...)

Nei, nå får jeg legge meg, mer fransklesing og personal/organisasjonspsykologi i morgen!

Månedens oppdatering

Siden mitt innslag om aprilspøker har mye hendt. Jeg har endelig fått vært nede i tunnelen, eller dvs. jeg har sett på to av 6 detektorer som ligger plasert rundt akseleratoren LHC (Large Hadron Collider). Akseleratoren har som oppgave å akselerere elektroner i den ene retningen og protoner i den andre, og så krasjer man disse sammen ved detektorene. Jeg har vært så heldig å kommet meg ca. 80 m under bakkenivå for å se på både LHCb (b står for "beauty" og refererer til en bestanddel kalt "the bottom quark") og ATLAS (A Toroidal LHC ApparatuS) detektorene, vis formål er å oppdage nye bestanddeler i universet vårt.

Slik ser en detektor (LHCb) ut fra siden. Her er det lag på lag med ulik elektronikk og teknikk.

Mine kolleger Helga og Giulia, og meg. Bildet er tatt slik at man kikker oppover transporthullet til LHCb. Gjennom dette ca. 100 m dype og 18 m brede hullet har alle delene til detektoren blitt senket med heisekran.

Halve kontrollrommet til ATLAS. Nokså stille og rolig nå som det ikke går noen eksperimenter.

Ellers har jeg siden sist rukket å ha påskeferie, med besøk fra Norge. Først var Tor Arne her noen dager, før vi reiste opp til Val Thorens, et av Europas høyeste skisteder. Tirsdagen midt i påsken var vi nedom Geneve og hentet mamma og pappa, som også ble med til Val Thorens. Siden vi hadde leiebil, hadde vi satt ei halv flaske vin og sveitsisk sjokolade klar i baksetet til de nyankomne. Noe som kom godt med da undertegnede skulle guide oss ut av Geneve på rett side av byen uten å kjøre på de sveitsiske moterveiene... En time etter vi forlot flyplassen, og pappa har konstantert at vi har kjørt i ring, klarer vi endelig å finne veien ut. Ikke nok med det, så er den franske delen av motoerveien som vi skulle ta stengt pga. veiarbeid, og vi må/får kjøre seightseeing på franske landeveier. Noe som forøvrig kan anbefales for sommerhalvåret!

Godt er det at Val Thorens ligger såpass høyt (byen på ca. 2300 moh., og høyeste skibare topp på 3230 moh.), da de siste 2 ukene før påske brakte sol og 20 graders varme. Og det var virkelig rart å komme kjørende ned fra fjellet (ca. 0 grader) til dalen på ca. 30 min hvor det var hele 24 grader!

Vel tilbake i Geneve (eller dvs. St. Genis) sent påskeaften er vi trøtte og slitne. Første påskedag går turen til gamlebyen i Geneve, og Tor Arne får bestilt seg en ordentlig sterk pastarett. Halvveis i retten, rett før tårene sprutet, spurte jeg om vi skulle bytte. Jeg var blitt litt lei av min pastarett, og ville sikre at han også fikk i seg nok mat. Skal hilse og si at den var sterk!

Sterk, men god pasta!

Skikkelig kule blomster, sjekk ut bladene nederst. I bakgrunnnen til høyre her ser du den berømte "Jet d'eau" (uttales: "sjettåh", som jeg fikk høre fra en fornærmet innfødt "No, it's much more than a fountain!"). Denne pumper nemlig 500 liter vann per sekund, og er 140 meter høy, så det er virkelig en vannjet ;)

Helgen etter påske var rolig og fin. Med bare 3 av oss hjemme i St Genis ble det fellesmiddag hver dag, med fantastisk mat og utolig feitende desserter. Søndag våknet jeg til ferdig lunsj som ble servert med vin, og til kvelds hadde vi pannekaker med banan og sjokolade, nå også med vin til. Tusen takk til kokkene Mariusz og Vero (2 av de jeg bor med).

Deeeeeeeilige pannekaker! Klarte såvidt å spise 2 stk...

I tillegg har jeg rukket en langhelg til Trondheim. Her stod pakking av flyttelasset for tur, jeg og Tor Arne pakket nokså mye på den tida vi ikke sov eller var på jobb. Til tross for at jeg følte jeg pakket og pakket og pakket var dette ingenting i fht. det som var igjen etter at jeg var reist på mandagsmorgen, som Tor Arne måtte ta på egenhånd. GOD INNSATS TOR ARNE!! Og takk til Frank som var med og fikk bært* og kjørt flyttlasset vårt hele veien til Stavanger.

Den største happeningen vi fikk med oss den helga var diplomfesten. Dette er festen for å feire at klassen min (meg inkludert) snart er ferdige med en 5 år lang utdanning. (Neida, jeg er ikke teknisk sett ferdig før til jul, og de første er ferdig i juni, så ikke grunn til å gratulere meg enda). Det ble en skikkelig fest; vorspiel (med 30 champagneflasker på rundt 25 mann), 3 retters middag på Kvilhaugen gård (for 120 mann, noe som inkluderer en del av våre professorer) og nachspiel (også med ferdig innkjøpt drikke til alle mann).

Vi rakk også et besøk og middag hos Tor Arnes søskenbarn med familie, utenfor Trondheim. Godt med en ekte norsk søndagsmiddag!

Neste innslag blir om Ingas besøk fra Trondheim, hvor vi helt impulsivt heiv oss rundt og tok en weekend i Zürich! Stay tuned;)

*bært: i går hadde jeg, Inga og Marianne en diskusjon på hvordan man skal si å bære i fortid; har bært eller har båret... Jeg argumenterte sterkt for har båret (eller på dialekt, har båre), men nå når jeg skriver på bokmål falt det så naturlig å skrive har bært... Tilbakemeldinger på dette mottas med takk!

Aprilsnarr 2

Student discovers flaw in Large Hadron Collider

Eric Yurkewicz discovered a flaw in the LHC

"Eric Yurkewicz had just awakened from his nap when he found a miscalculation in a key algorithm for operating the world’s largest particle accelerator, the Large Hadron Collider at CERN in Geneva Switzerland.

Yurkewicz, a student at l'Espace de vie enfantine (EVE) in Meyrin, Switzerland, said he had been going over the analysis of the calculations as his class put on their jackets for outdoor activity period.

“I was just about to head for the swing set when the realization hit me,” Yurkewicz said. “I can see how this mistake crept in. I might easily have tripped up there myself. I’m just glad I spotted it before they attempt to restart the accelerator.”

The LHC operated briefly last September before damage to several components forced a temporary shutdown. CERN physicists say they plan to re-start the LHC in September 2010.

Yurkewicz immediately shared his insight with CERN physicists, who said such “course corrections” are part of a normal scientific process that serves to improve the accelerator, a process that constantly perfects the performance of the LHC.

When the LHC begins operating again, it will be the highest-energy particle collider in the world. It is located in a circular 17-mile tunnel some 100 meters below the border of Switzerland and France. There are four large detectors spaced around the ring, in which protons collide at nearly the speed of light. "

All from http://www.fnal.gov/pub/today/april_fools_2009.html

Aprilsnarr

Jeg misliker sterkt 1. april. Godtroende nordmann som jeg er, går jeg på de fleste og føler meg "så" lur etterpå. Allerede i dagens morgentimer ble jeg lurt av min kontorkollega (høres bedre ut på engelsk med "office mate") Hegla som sier at hun leste at kvinner på CERN jobber mye mindre effektivt enn menn, og vil i fremtiden måtte jobbe inntil 5 timer ekstra i uka...

Et tildligere eksempel på aprilspøker; denne er hentet fra vg.no

"2. Denne kaller jeg for: Sorte TV skjærmer.

Det var NRK (også på 60 tallet) som sa at de hadde fått et ny innretning som avdekket hvem som hadde innbetalet Radio og TV lisensen sin i tide eller ikke,dersom man ikke hadde betalt den i tide ville man bli koblet ut av eteren,inntil lisensen var betalt,da skulle innretnigen registrere skjyldnerne,og koble dem på igjen,deretter slo de av sendernettet,slik at alle i hele landet fikk sorte skjermer,(også de som hadde betalt) i 1 minutt eller noe sånt,da glødet setralbordet hos NRK i flere timer etterpå."

Fortell meg om du har blitt lurt enda?

Og forresten, likte spøken til Stavanger Aftenblad; Nord-Jæren Bompengeselskap skal betale tilbake ca. 41 millioner kroner til bilister grunnet ulovlige rabattordninger! (http://www.aftenbladet.no/lokalt/1008751/Maa_tilbakebetale_416_millioner_kroner_.html)

Europa gjennom øynene til en nordmann

Fint kart?

Liker spesielt godt "Pensjonskassa", "Voulez-vouz chouche avec moi", "Billige håndtverkere", "Ganske grått og kjedelig", "Ferie", "Strand", "Lønneberget" og mange mange flere! Ta deg tid til å se etter godbitene!

En ukes supert besøk fra Norge!

En nydelig Tor Arne etter et fly-og-land-på-rumpa-hopp!

Tor Arne var her på besøk en hel uke forrige uke, da ble det selvsagt turer rundt omkring. Skitur, først til Chamonix - Brevent, og senere en tur til Megève. På sistnevnte skisted hadde vi supert vær, og knallgod snø ettersom det hadde snødd begge dagene i forveien.

Nydelig off-pist område

Det var kanskje litt bratt noen steder...

Og helt spesiell snøformasjon på trærne.

Vi fikk oss også en tur til Annecy, ca. 40 min kjøring fra Genève, retning beint sør. Utrolig flott og koselig by. Tour de France skal innom her for en tempoetappe i sommer (23.juli), og vi har selvsagt allerede booket oss inn på et nokså rimelig hotell midt i byen!

Takk for besøket Tor Arne! =D

Gamlebyen i Annecy

Finværet kommer!!

En fordel med å bo litt lenger sør enn Norge, er at når det først er slutt på de der temeraturene på rundt 0 grader celsius, så er gjøres det ordentlig! Se på nederste rekke i værmeldingen fra yr.no; bare sol og t-skjorte-temperaturer! Kanskje jeg kommer hjem brun til påske, eller jeg kommer jo ikke hjem til påske, da er det nemlig skitur til Val Thorens ;) Blir steinbra! (men til diplomfesten, kanskje ørlitegrann brun?) Men først: soling neste uke!

Summerjob anyone?

A quote from my good friend Inga in Trondheim;

A new summer job add for SINTEF applied mechanics and corrosion is out. Espesially I like this part:

We appreciate if you were enthusiastic, creative, curious, offensive, attentive, sensitive, infinitive, musical/unmusical, positive, adventurous, a bit crazy, and a dedicated fan of Brunkeberg, Gryllefjord, Innset, Kåfjordkameratene or Odd, whether it is football, hang gliding, biking, swimming, drowning or mountain climbing.

And ofcours this year it is with another story/poem by my supervicor Erling (yes, I know, it's awsomly geeky!):

Thy King said:
”Thou shallt not fracture under strain and hardship”
Thy Arctic Knight rides in shining armour

Thy steel glimmers in the moonlit sky

But the villain speaks of eldritch intentions

“Thy armour will crumble, it welds will yield”
Thy Knight crashes on ice paved ground

Thy armour ruptured, his soul broken
Thy fracture surface lies bare and naked

Telling tall tales of fate and misfortune

His last words uttered:

“Damn those evil MA-phases. I thought I was above the ductile-to-brittle transition temperature”

Thy King addresses his court of Lords:

“Good men, thy council has spoken, we crave for steels much better. Summon the masters of the trade. Thy villain will never find shelter again”

- Sire Erling Østby -

Translation:

MA-phases = brittle phases initianting fracture

Ductile-to-brittle transition = the temprature above where the material starts deforming before fracturing and we therefor avoid brittle fracture

Posted by Inga Ringdalen Vatne at 13:21"

Falleferdig?

Jeg har jo tidligere nevnt at det første du møter når du ankommer CERN er en rekke gamle, godt nedslitte bygninger, her er bildene som beviser det.

I dette bygget er laben min.

Inngangsdøra til bygningen jeg har kontor i (altså nabobygningen til laben).

Resten av bygningen jeg har kontor i. Legg spesielt merke til de flotte knekte persiennene. Jeg sitter på "ground floor".

Og turen går til...

Les Gets

Finværet!

Her ble det dags for "Operation Pine Tree"; alle måtte ut og bli kjent med et tre! Så meg og Marthe la ut på tur inn i skauen...

Skulle tro at vi måtte snu her, men neida, midt i midten der var det en liten åpning og vi fulgte skisporene til de som allerede hadde vært der;)

Et snapshot av Marthe og hennes tre.

Jentekveld i Stavanger

Jentekveld hos Kristine med jentene fra studiene på UiS.

Kristine disket opp med flott snack;

Deltakende på festlighetene var:

Tove, Cecilie, Ann Tonje,

Therese, Henriette, Kristine,

Anita og Anita.

Tusen takk for ein minneverdige kveld! Glede meg masse te neste gang;)