Norgestur og endelig på bedringens vei!

Da jeg var i Norge sist var det mye som skulle gjøres, og mye annet som hendte. Det hele startet med Grand Prix, hvor jeg kan sitere meg selv før sendingen startet: "han vinne ikkje, hadde vært kjekt med topp 5, men eg tror ikkje me vinne".. Godt at det går an å ta feil!

Så kom 17.mai. Og Stavanger var eneste plass i Norge hvor det var meldt regn. Heldigvis slapp vi unna med (bare) kald og sur vind. Jeg var med og gikk i Sandnes folketog sammen med Tor Arne under Sandnes sykleklubbs fane. Noe som gjerne blir gjentatt neste år.

Mandags morgen bar det avgårde til Trondheim for å ta eksamener. Allerede mandag var det fransk muntlig, og jeg fikk varmet opp med å snakke med min tidligere franske kollega på SINTEF (takk Alexandre). På denne eksamen fikk jeg min dårligste karakter noen sinne, og var storfornøyd fordi jeg hadde bestått! Ettermiddagen bar det over til Agapes brudesalog i Trondheim hvor jeg drog med meg Inga for å prøve brudekjoler. Ja, jeg liker å planlegge slike ting, og gjør det gjerne god tid i forkant. Da jeg ringte for å bestille tid der, sa til og med hun som jobbet der at var ikke det litt tidlig?? (siden bryllupet ikke er før neste vår)... Men gøy var det! Etterpå ble det spillekveld hos Inga. Det gikk i Alias, hvor jeg og Kristin tapte med glans!

Tirsdag morgen var jeg "klar" for eksamen i fransk skriftlig. Denne følte jeg at jeg fikk til mye bedre enn muntlig, så vi får vente og se hva studweben sier til det... Tirsdagskvelden ble det middag med klassen, en middag som var kjempegod! Rettene hadde så fancy navn at jeg ikke har nubbesjangs om å huske hva de het! Men stor applaus til Ørjan i klassen som var kokk for anledningen og hans gode hjelpere.

Onsdags morgen bar det avgårde for min siste eksamen noensinne, multiple choise personalpsykologi... hehe, venter i spenning for å høre hvordan det gikk! Etter eksamen skulle jeg "bare" innom SINTEF og si hadet (bilde kommer senere), og så skulle jeg nå flyet fra Værnes kl. 15.30.

Å resie fra Gløshaugen kl. 14.00 synes jeg virket tilstrekkelig da jeg bare hadde håndbagasje og allerede var sjekket inn på flyet. Jeg ble selvsagt stående å vente på bussen der i ca. 15 min, og så vente på flybussen på torget i ca. 10 min, og da begynner jeg å bli en smule nervøs da det står at bussen skal bruke 55 min derfra og inn til Værnes... Klokka er da 14.25 når jeg går på flybussen.

Klokken 14.45 er flybussen på jernbanestasjonen og jeg begynner å bli alvorlig nervøs for å miste flyet mitt. Men blir beroliget når sjåføren sier at det tar ca. 30 min til vi er framme. Jada, 15 min gjennom kontrollen og bort til flyet bør holde overbeviser jeg meg selv om...

Vi ankommer flyplassen kl. 15.18 og jeg halser ut av bussen og gjennom kontrollen. Dette tar ca. 2 min, og jeg er så glad for å komme 10 min før flyet skal gå... hehe... men da jeg kikker opp på skjermen ser jeg at det står på flyet mitt: "Gate closed"

?"=¤)%#?" var omtrent det som surret i hodet mitt da, så jeg løper bort til den enden av flyplassen flyene til Stavanger vanligvis går. Jeg møter en dame i skranken der som spør hvor jeg skal. Og hun kan fortelle meg at jeg er forsein til flyet mitt. Da jeg spør om flyet allerede er reist fra Værnes får jeg et nei, og jeg får et nytt glimt av håp. Hun ringer ned til flyet og jeg får beskjed om at jeg fremdeles kan gå ombord! Og gjett om jeg var glad!! Så seint ute skal jeg aldri være igjen! Å være et nervevrak i halvannen time er noe drit - men: endelig ferie!!

De neste dagene i Stavanger forholdt seg litt roligere. Med gåturer, husvisninger og barnedåp fikk jeg noen kjekke, avslappende dager. Siste kvelden derimot ble jeg plutselig syk. Jeg fikk akkutt vondt i halsen og mistet all energi. Da jeg reiste neste morgen (midt på natta) til flyplassen for å komme meg tilbake til Geneve, ble jeg ikke akkurat bedre... Jeg sov hele turen. Overrasket til og med meg selv da jeg våknet på Kastrup og sov med vidåpent gap!

Vel hjemme var det bare å gå og legge seg igjen. Jeg sov nesten sammenhengende i 2 dager, kun avbrutt av å måtte klarne opp nesen hver time, og spiste ca. en halv baguett. Den 3. dagen bar det avgårde til legen, hvor jeg fikk et lass med medisiner og en sykemeldig ut uka.

Da helga endelig kom hadde jeg et enormt behov for sosialt samvær! Fredagskveld ble det en rolig jentekveld med kino; "Confessions of a shopaholic". En god film for en rolig kveld.

Lørdagsformiddag møttes jeg, Marthe, Christina, Glenn og JC ved skiheisen Crozet i Jurafjellene. Derfra ble det gåtur, oppover slalombakken. Og til å starte med skulle vi bare ta en liten snarvei opp en terrengsykkelbakke (kategori svart for nedover) før vi kom inn på den ordentlige stien. For meg og Marthe ble dette ganske hardt, og vi dannet en solid baktropp. Det føltes som vi aldri kom ut på stien, det ble en lengre snarvei enn hva vi hadde regnet med hvertfall. Men vi kom oss da ned igjen også vi, med livet i behold og et gnagsår på lilletåa.

Søndag ble det tur med "de norske" til Geneve plage (Genevestanda). Det blåste fælt og var rett og slett litt kaldt. De andre badet såvidt i innsjøen og litt mer i svømmebassenget på land. Og takk for at langhelger er oppfunnet, vi var så godt i gang med noe som føltes som ferie. Mandagen var samme gjeng på tur litt lenger nord i Frankrike, for å spille minigolf. (Er så stolt, for jeg tapte ikke!) Middagen tok vi på Buffalo Grill. Etter velkomstsalaten og popkornet vi fikk mens vi ventet på maten var vi nokså mette etter forretten. Men spareribs og kyllingvinger smakte fortsatt godt til hovedrett. Nammm! -men det må sies, jeg har fortsatt ikke spist bedre spareribs enn dem du får i Cowboybyen i Legoland! (en tur til Legoland er verdt det måltidet altså).

Så tilbake på jobb etter langhelga...