Nervevrak pga. hus

Jeg og Tor Arne har jo alltid fulgt med på FINN for å se om drømmehuset dukker opp. Det har selvsagt vært flere som har kommet og gått fra FINN, og nå var det endelig ett som vi hadde lyst at skulle gå derfra sammen med oss. Vi oppdaget boligen for 2 uker siden, 2 timer etter fellesvisningen hadde vært. Boligen er en halv tomannsbolig med delt tomt, helt nydelig hage og oppusset og fint innvendig.

Tor Arne prøvde å få til en visning i løpet av langhelga som var, men det gikk ikke. Tirsdagen etter reiste TA for å være dommer i Ringerike Grand Prix. Mens han var der kom det to bud på boligen (ca. 300' under prisantydning). Jeg ble jo nervøs for jeg likte huset veldig godt, men vi hadde ikke fått sett på huset enda. Så vi kunne ikke gjøre noe.

Da TA var tilbake på mandag denne uka, fikk han endelig gått på visning samme morgen. Det var allerede kommet et bud før visning, og ca. 2 timer etter visningen hadde jeg fakset inn vårt første bud!! Det var skummelt! Det er ikke hver dag at man signerer på at man er villig til å bruke flere millioner på noe... Budet vårt skulle stå til kl. 15.

I mellomtiden måtte vi sjekke med banken for å høre at vi faktisk fikk lån til å gå så høyt som vi ville. Han i banken satt i møte, men skulle gi tilbakemelding før kl. 15. Det kom også inn et annet bud over vårt, som også stod til kl.15. Vi ville jo svært gjerne gi et høyere bud før dette. kl. 14.55 ringer TA og sier at vi har fått ok fra banken. Så jeg ringer megler og vi gir vårt neste bud. Fra da av ble bud bare stående i 15 min av gangen. Og det er lite! Så kom budene slag i slag, vi var 3 budgivere. Da vi kom til prisantydningen, gav vi et bud på 60' over og var enig om at dette skulle være vårt siste. Får vi den ikke nå, så får vi den ikke.

5 min etter å ha gitt vårt siste bud kommer et nytt på 40' mer enn vårt. Arg! 2 min før det budet går ut ringer megler meg og spør om vi skal gi et nytt bud. Hmmm... Vi skulle jo gi oss, så jeg sier at nei, vi får stoppe der. Og så sier megleren at ok, hvis du ikke gir meg et bud her og nå så blir boligen solgt for den prisen! Ahhahhh! "E d mulig?!" Tenke-tenke-tenke-tenke... hmmm... skulle spurt TA før eg gir ett nytt... men her og nå... ahhh. Nei, de får heller få det, sier jeg.

Ferdig. Huset solgt! - men ikke til oss dessverre. Også så nære. Men det var en opplevelse i seg selv å være med på en slik budrunde. Og nå har vi trening, så vi satser på at det går bedre neste gang!


ps. fikk vite i dag at jeg bestod eksamenen i Personalpsykologi (15sp), så jeg er strålende fornøyd, til tross for at jeg da fikk min aller væreste karakter noensinne!! Hehe, men jeg tok faget kun for å få studiepoengene, så da er det jo lov!

pps. TUSEN TAKK for alle gratulasjoner på min bursdag!

Græli(g)...

Nå som jeg har hengt den del med de andre norske her, har jeg fått gjennomgå kraftig for alle mulige stavangerske ord jeg bruker, og da spesielt for ordet "grælig" (med stum g på slutten). Som dere gjerne vet betyr dette veldig, og jeg bruker det tydeligvis græli ofte. Hver gang jeg sier det får jeg en liten kommentar eller latter. Det værste er at noen ganger når jeg får en sånn latter som tilbakemeldig, så tar det noen sekunder før det går opp for meg at sa jeg vikrlig græli nå også? Så jeg legger rett og slett ikke merke til at jeg sier det. Da jeg var i Trondheim for 2 uker siden for å ta eksamen fikk jeg også slike reaksjoner, er ordet virkelig så fasinerende? Min østlandske venn Marthe kunne fortelle meg at "neida, det er bare det at du bruker det så innmari ofte". Hun morer seg stadig over hvor mange ulike sammenhenger dette ordet dukker opp i.
- Noen andre av dere siddiser der ute som bruker ordet græli noge særlig?
(vanskelig å skrive dialektord midt inni bokmål, her har det sneket seg inn en liten luring.)

Et annet ord jeg har begynt å bruke græli mye er nydelig! I går da jeg var en liten shoppingtur med Marthe la jeg merke til at plutselig var alt blitt så nydelig. Kombinasjonen jeg liker best er "absolutt nydelig". Og det viser seg at dette er nok et ord jeg har stjålet fra Marthe, uten å legge merke til at det var der det kom fra.

- Har du et slikt nydelig ord du bruker græli mye?

Norgestur og endelig på bedringens vei!

Da jeg var i Norge sist var det mye som skulle gjøres, og mye annet som hendte. Det hele startet med Grand Prix, hvor jeg kan sitere meg selv før sendingen startet: "han vinne ikkje, hadde vært kjekt med topp 5, men eg tror ikkje me vinne".. Godt at det går an å ta feil!

Så kom 17.mai. Og Stavanger var eneste plass i Norge hvor det var meldt regn. Heldigvis slapp vi unna med (bare) kald og sur vind. Jeg var med og gikk i Sandnes folketog sammen med Tor Arne under Sandnes sykleklubbs fane. Noe som gjerne blir gjentatt neste år.

Mandags morgen bar det avgårde til Trondheim for å ta eksamener. Allerede mandag var det fransk muntlig, og jeg fikk varmet opp med å snakke med min tidligere franske kollega på SINTEF (takk Alexandre). På denne eksamen fikk jeg min dårligste karakter noen sinne, og var storfornøyd fordi jeg hadde bestått! Ettermiddagen bar det over til Agapes brudesalog i Trondheim hvor jeg drog med meg Inga for å prøve brudekjoler. Ja, jeg liker å planlegge slike ting, og gjør det gjerne god tid i forkant. Da jeg ringte for å bestille tid der, sa til og med hun som jobbet der at var ikke det litt tidlig?? (siden bryllupet ikke er før neste vår)... Men gøy var det! Etterpå ble det spillekveld hos Inga. Det gikk i Alias, hvor jeg og Kristin tapte med glans!

Tirsdag morgen var jeg "klar" for eksamen i fransk skriftlig. Denne følte jeg at jeg fikk til mye bedre enn muntlig, så vi får vente og se hva studweben sier til det... Tirsdagskvelden ble det middag med klassen, en middag som var kjempegod! Rettene hadde så fancy navn at jeg ikke har nubbesjangs om å huske hva de het! Men stor applaus til Ørjan i klassen som var kokk for anledningen og hans gode hjelpere.

Onsdags morgen bar det avgårde for min siste eksamen noensinne, multiple choise personalpsykologi... hehe, venter i spenning for å høre hvordan det gikk! Etter eksamen skulle jeg "bare" innom SINTEF og si hadet (bilde kommer senere), og så skulle jeg nå flyet fra Værnes kl. 15.30.

Å resie fra Gløshaugen kl. 14.00 synes jeg virket tilstrekkelig da jeg bare hadde håndbagasje og allerede var sjekket inn på flyet. Jeg ble selvsagt stående å vente på bussen der i ca. 15 min, og så vente på flybussen på torget i ca. 10 min, og da begynner jeg å bli en smule nervøs da det står at bussen skal bruke 55 min derfra og inn til Værnes... Klokka er da 14.25 når jeg går på flybussen.

Klokken 14.45 er flybussen på jernbanestasjonen og jeg begynner å bli alvorlig nervøs for å miste flyet mitt. Men blir beroliget når sjåføren sier at det tar ca. 30 min til vi er framme. Jada, 15 min gjennom kontrollen og bort til flyet bør holde overbeviser jeg meg selv om...

Vi ankommer flyplassen kl. 15.18 og jeg halser ut av bussen og gjennom kontrollen. Dette tar ca. 2 min, og jeg er så glad for å komme 10 min før flyet skal gå... hehe... men da jeg kikker opp på skjermen ser jeg at det står på flyet mitt: "Gate closed"

?"=¤)%#?" var omtrent det som surret i hodet mitt da, så jeg løper bort til den enden av flyplassen flyene til Stavanger vanligvis går. Jeg møter en dame i skranken der som spør hvor jeg skal. Og hun kan fortelle meg at jeg er forsein til flyet mitt. Da jeg spør om flyet allerede er reist fra Værnes får jeg et nei, og jeg får et nytt glimt av håp. Hun ringer ned til flyet og jeg får beskjed om at jeg fremdeles kan gå ombord! Og gjett om jeg var glad!! Så seint ute skal jeg aldri være igjen! Å være et nervevrak i halvannen time er noe drit - men: endelig ferie!!

De neste dagene i Stavanger forholdt seg litt roligere. Med gåturer, husvisninger og barnedåp fikk jeg noen kjekke, avslappende dager. Siste kvelden derimot ble jeg plutselig syk. Jeg fikk akkutt vondt i halsen og mistet all energi. Da jeg reiste neste morgen (midt på natta) til flyplassen for å komme meg tilbake til Geneve, ble jeg ikke akkurat bedre... Jeg sov hele turen. Overrasket til og med meg selv da jeg våknet på Kastrup og sov med vidåpent gap!

Vel hjemme var det bare å gå og legge seg igjen. Jeg sov nesten sammenhengende i 2 dager, kun avbrutt av å måtte klarne opp nesen hver time, og spiste ca. en halv baguett. Den 3. dagen bar det avgårde til legen, hvor jeg fikk et lass med medisiner og en sykemeldig ut uka.

Da helga endelig kom hadde jeg et enormt behov for sosialt samvær! Fredagskveld ble det en rolig jentekveld med kino; "Confessions of a shopaholic". En god film for en rolig kveld.

Lørdagsformiddag møttes jeg, Marthe, Christina, Glenn og JC ved skiheisen Crozet i Jurafjellene. Derfra ble det gåtur, oppover slalombakken. Og til å starte med skulle vi bare ta en liten snarvei opp en terrengsykkelbakke (kategori svart for nedover) før vi kom inn på den ordentlige stien. For meg og Marthe ble dette ganske hardt, og vi dannet en solid baktropp. Det føltes som vi aldri kom ut på stien, det ble en lengre snarvei enn hva vi hadde regnet med hvertfall. Men vi kom oss da ned igjen også vi, med livet i behold og et gnagsår på lilletåa.

Søndag ble det tur med "de norske" til Geneve plage (Genevestanda). Det blåste fælt og var rett og slett litt kaldt. De andre badet såvidt i innsjøen og litt mer i svømmebassenget på land. Og takk for at langhelger er oppfunnet, vi var så godt i gang med noe som føltes som ferie. Mandagen var samme gjeng på tur litt lenger nord i Frankrike, for å spille minigolf. (Er så stolt, for jeg tapte ikke!) Middagen tok vi på Buffalo Grill. Etter velkomstsalaten og popkornet vi fikk mens vi ventet på maten var vi nokså mette etter forretten. Men spareribs og kyllingvinger smakte fortsatt godt til hovedrett. Nammm! -men det må sies, jeg har fortsatt ikke spist bedre spareribs enn dem du får i Cowboybyen i Legoland! (en tur til Legoland er verdt det måltidet altså).

Så tilbake på jobb etter langhelga...